Ville kyr og bæsj i gjennomsiktig pose

Hei, 

Nå har vi fått tid til å utforske området litt bedre. Jeg og Pontus gikk litt lengre turer for å se oppover fjellet og hva som er på veien videre her. Til vår lille skuffelse var det ikke stort å se bortsett fra mer skog, noen hytter litt lenger opp, og en gård. Virker ikke som det er veldig folksomt her, overraskende mye trafikk på denne grusveien da i forhold til steder å dra langs denne veien haha.

På turene våre i går, så vi på den fine naturen, fjellene, et skilt jeg aldri har sett før og en svær haug med kokkain’ hahaha nei da :P Men så litt merkelig ut den haugen der, så måtte med i innlegget. I løpet av den siste turen, da jeg fortsatt var på veien nedover fra fjellet (ikke det at jeg gikk opp en høy fjelltopp da men) så jeg en stor hvit varebil stoppe på veien noen meter unna der vi står. Syntes først det var litt creepy. Hvit varebil liksom… så kjørte den inn og gjennom plassen her. Var litt glad de ikke skulle stå her, selvom jeg egentlig vil ha litt flere her, men igjen «hvit varebil». Kunne ikke se hva slags folk det var heller. Bilen forsvant og jeg gikk ned mot vogna igjen. Plutselig hører jeg en bil nærme seg bak meg, og tror dere ikke det er den hvite varebilen! Jeg gikk kappgang mot vogna, smalt igjen døra og låste. Bare noen sekunder etter er bilen i sånn posisjon at jeg ser rett inn i førersetet fra vinduet i døra. Det virket som de skjønte at jeg ble redd for blikkene jeg møtte var av to gutter som lo med åpen munn, huff. Jeg smilte tilbake. Guttene som hadde kommet var fra Tyskland, vet ikke om de var kompiser eller et par. De virka som gode folk, de gikk ned og vasket seg i vannet her og da hørte jeg de brøle og le. Jeg tittet likevel litt bort på dem i ny og ne for å se hva slags typer dette var.

Etter å ha sittet å tegnet lenge i boka mi, ser jeg at han ene går langs veien, skulle nok på do tenkte jeg. Noen minutter senere går han tilbake igjen rett utenfor vogna. Han tittet inn igjen. Lurte sikkert på hva jeg gjorde her og hvorfor det ikke var noen bil som sto parkert inntil vogna, haha. Etter at han hadde gått forbi, tittet jeg ut kjøkkenvinduet og observerte en gjennomsiktig plastpose i hans høyre hånd med en brun pølse i, hahaha! Han bar den sånn at den hadde fått litt sleng på seg, så den viftet i vinden da han gikk. Meget spesielt syn haha.

I dag har vi ikke gjort stort, gått turer med den lille som vanlig og lagd middag til meg og den store (Morten). Tyskerne hadde tatt tidlig avreise, så de var borte da vi våknet. Morten har dratt på jobb og jeg kom nettopp inn fra tur med Pontus. På turen vår gikk vi forbi kuene igjen og de kom løpende i full fart mot oss. Samme som i går. Jeg gikk oppover mot gården igjen hvor strømgjerdet slutter. I det området er det mye trær så kunne derfor ikke se kuene lenger. Måtte gå samme vei tilbake og tenkte at kuene hadde funnet annet å finne på. Etter å ha gått litt nedover bakken hører jeg noe som høres ut som et jordskjelv eller steinras, og snur meg til å se at kuene kommer løpende mot oss mellom trærne. Fy søren, hvor redd jeg ble!! De stoppet jo ikke før de var inntil gjerdet! Var nok ikke noe strøm i det, nei. Pontus var kjempenysgjerrig på de, og de på han. De sto lenge å så på hverandre og jeg klarte å roe meg og tenke at dette ikke var farlig likevel. Kuene er søte og vil bare hilse på oss<3 

Ida, Morten og Pontus